Som førsteårsstudent ved NIH har man det godt!

1. juli er det siste frist for å endre på prioriteringen av studieønsker på samordna opptak. Med andre ord: Det er ennå ikke for sent å sette NIH som førstevalg! :-D

Som førsteårsstudent ved NIH har man det godt! Vi har gjort utrolig mye morsomt dette året, både i og utenfor undervisningen. Vi har lært en hel haug med ulike idretter – både teoretisk og i praksis. Dette ga mye aktivitet nesten hver dag. I tillegg har vi lært vi om hvordan kroppen fungerer og hvordan man bør trene for å oppnå et bestemt resultat – enten det er utholdenhet, hurtighet, styrke osv.

Fordi vi lærer om veldig mye forskjellig er skolehverdagen variert og spennende. På den måten blir det greit å stå opp om morgenen og gå på skolen.

Personlig har jeg likt orientering og turning aller best blant det vi har vært gjennom av aktiviteter.

Jeg hadde aldri prøvd orientering før jeg startet på NIH. Må innrømme at jeg var bittelitt skeptisk før vi startet, men jeg ble VELDIG positivt overrasket. Det var litt vanskelig i starten, men med en gang vi begynte å bruke kompass i undervisningen, begynte ting å løsne for meg. Plutselig gikk alt på skinner og postene ble mye enklere å finne. Følelsen av å løpe gjennom skogen i vill fart, med kun én tanke i hodet: finne neste post, er utrolig deilig. Man bryr seg ikke om noe av det som skjer rundt en og bare stormer gjennom skog, kratt, myr og gjørme så fort det lar seg gjøre….vet at det kanskje ikke høres fristende ut. Men det er faktisk utrolig gøy og befriende å kunne løpe sånn uten å bry seg!

Orienteringslæreren er veldig flink, og det hjelper jo på motivasjonen. Jeg har følelsen av at han ser alle og følger opp alle. I tillegg organiserer han det han kaller ukas løype. Hver uke legges det ut kart over skogen rundt Sognsvann med poster som man kan finne. På slutten av semesteret lodder han ut premier blant de som har løpt ukas løype. Jo flere ganger du har løpt, jo flere lodd har du - og dermed også større sjanse til å vinne!

I turntimene har vi vært gjennom et stort repertoar av øvelser. Vi har stått veldig fritt til å prøve det vi vil. Det har gjort at det har vært utfordringer for alle. De som ønsket å øve på å stupe kråke kunne få øve seg på det. Og de som ønsket større utfordringer fikk det. Nettopp dette gjorde turnundervisningen knallbra, synes jeg. Jeg hadde det kjempemorsomt i hver eneste time! Jeg tror alle lærte triks og øvelser de aldri har klart før. Se blant annet Louises doble salto i videoen under!

Hoppsamling 2013

Denne uka er det storsamling i hoppanlegget i Midtstuen. Hoppere fra hele landet er samlet for å hoppe og ha det gøy sammen. I anlegget finnes bakker i alle størrelser. Det gjør at alle kan trene sammen uansett nivå - fra de aller aller yngste til stjernene på landslaget. Det fellesskapet som en slik samling skaper er ekstremt bra! Det er også utrolig bra for motivasjonen til de yngste at de får trene sammen med de store stjernene og at landslagsutøverne også tar seg tid til å finne på ting sammen med barna ved siden av sin egen trening.

Selvfølgelig blir det mange og lange hopp i løpet av en slik samling. Men det er ikke det eneste som skjer. Ved siden av hoppingen får deltakerne brynet seg på en rekke forskjellige fysiske utfordringer. Alle får blant annet prøve seg i Hemings trampolinehall, der jeg tror så godt som alle har klart triks de aldri hadde trodd de skulle få til. I tillegg har vi parkourundervisning, en airtrackøkt, turning, leking, pluss to store trampoliner stående til fri bruk i bakken. Det er utrolig mye morsomt som skjer hele tiden!

I dag hadde vi hopping på miniski på starten av dagen. Tre av jentene viste nerver av stål idet de utførte et trippelhopp med tre stk i bredden i 20-metersbakken! Etterpå spratt de opp i 40-metersbakken og hoppet et hopp der også - på miniski! Det var tøft gjort!

Les mer om storsamlingen her: http://www.skiforbundet.no/Nyheter/nyheter2013/Sider/storsamling.aspx og ta deg gjerne også en svipptur innom midtstulia om du

har lyst til å se litt hopping. Der hoppes det fra kl 8 til 23 hver dag. DET blir mange hopp til sammen det!

Lofoten

Her er en liten oppdatering fra Lofoten.

Carlo og jeg hadde en fantastisk tur til Lofoten tidligere denne måneden. Vi pakket ryggsekkene våre med telt og soveposer og tok toget opp til Bodø. Derfra tok vi ferge over til Moskenes i Lofoten. Det var utrolig kult å se lofotveggen reise seg i horisonten da vi kom inn med ferga. Den var enorm!

Første natten hadde vi i det lille tettstedet Å. Til vår store forbauselse fantes det ikke lenger noen campingplass i Å (selv om det var tegnet inn en i kartet vårt...) og de som bor der liker ikke at man setter opp telt i området, fordi de er lei av søppel og skrot. Men heldigvis kom vi i snakk med en veldig hyggelig mann som tilbød oss å campe på hans private eiendom på baksiden av Å. Der bodde vi i idyllisk landskap mellom fjellene, inntil et stort vann. Det var kjempevakkert!

Videre fra Å gikk turen innom Reine, der vi tok en liten ferge innover i fjorden og over til en GIGANTISK sandstrand! Der var sanden kritthvit, vannet krystallblått og været helt strålende.

Etter en natt på stranda dro vi videre til Ramberg og kvalvika, også der fant vi strender av ypperste kvalitet. Det er nesten ikke til å tro at det finnes slikt i Norge!

For å komme videre stilte vi oss langs veien og haiket til Unstad (haiking er en ekstremt effektiv måte å komme seg rundt fra sted til sted i Lofoten. Menneskene der er veldig hyggelige, og siden bussen går såpass sjeldent der plukker de gjerne med seg haikere.). Deretter fulgte turens store høydepunkt:

I Unstad prøvde vi å surfe! Vi leide brett og full våtdrakt med sko, hansker og alt man trenger og kastet oss ut i bølgene. Det var ekstremt gøy!!! Det anbefales på det sterkeste!
Vi var ute i vannet og surfet og surfet og surfet og fikk aldri nok. Nå har jeg bare lyst til å reise tilbake og surfe mer! I tillegg var de som jobbet på surfecampingplassen ektremt hyggelige - makan til gjestfrie mennesker har jeg aldri møtt! De gjorde oppholdet vårt i Unstad uforglemmelig!

Etter noen fantastiske surfedager nærmet turen vår seg slutten og det ble på tide å vende nesa retning flyplassen. Vi haiket oss derfor bit for bit retning fastlandet og tok til slutt fly hjem, med fantastiske ferieminner med oss i bagasjen. Lofoten anbefales!

Ved veis ende

Nå er alle oppgaver levert, eksamener fullført og året på NIH er ferdig. Det var med tunge skritt vi forlot skolen siste dagen. Vi har hatt et fantastisk år alle som en!

De siste ukene har for oss som valgte faget aktivitetslære 3 kun bestått av ulike aktivitetsfag. Vi har vært i aktivitet hver eneste dag. Mye ballspill, men også lek og dans - ja, du leste riktig. Vi har lek på timeplanen!

Som avslutning på skoleåret hadde alle laget dans gruppevis som vi viste frem siste dagen. Det ble en stor og flott forestilling, feiret med boller og brus. Det var utrolig morsomt å se de andre gruppene sine danser! Utrolig mye kreativt!

Vil takke alle for et herlig år på NIH, med masse moro, mye aktivitet både i og utenfor skolen og mange nye venner!

Nå er det tid for sommerferie, og jeg sitter på toget på vei oppover til Bodø og Lofoten.

Hva gjør NIH-studenter dagen derpå?

- De drar på TOPPTUR såklart! :D

For en herlig dag! I går var det eksamensfest for alle førsteårsstudentene på NIH. I løpet av kvelden fikk jeg tilbud om å bli med Stig fra klassen og noen venner av ham på topptur til Gaustatoppen. Litt sen varsel, men pytt sann. Spontant og godt stilte Eline fra klassen, Carlo og jeg opp kl 8 og kjørte avgårde sammen med Stig retning Rjukan og Gaustatoppen.

Vi hadde en helt fantastisk tur. Været var fint og snøen var for det meste myk og ny, med unntak av noen isete områder der snøen hadde blåst bort. Noen kraftige vindkast da vi nærmet oss toppen gjorde turen oppover tidvis krevende, men derfor var det desto bedre å nå toppen og etterpå suse nedover. 

Gaustatoppen ligger 1883 m.o.h, i et landskap med ellers relativt lave topper. Det gjør at du har en helt vanvittig utsikt fra toppen! Ifølge Fri Flyt kan man se omtrent 1/6 av Norge derfra, fra Skagerak i sør til Jotunheimen i nord. Det er også mulig å se helt til Sverige i øst. Og nesten til Odda i vest. Det er ikke verst! 

Og ikke nok med det - Gaustatoppen er en bestigbar tinde for de aller fleste. 

For de som synes at de 900 høydemetrene fra parkeringsplassen høres uoverkommelige ut finnes det råd. Inne i fjellet er det nemlig bygget en "hemmelig" heis(!) Juks? kanskje... men likevel ganske kult!

Uansett, Gaustatoppen anbefales! Her er finner man utfordinger for skikjørere på alle nivåer. 

Takk for en superfin tur!

Sentrumsløpet - har NIH gjort en forskjell?

Denne helgen gikk det årlige Sentrumsløpet av stabelen. Dette er et 10 km langt gateløp der alle som vil kan delta.

Jeg løp sentrumsløpet for første gang i fjor og kom i mål på 46,5 min. I år hadde jeg som mål å slå denne tiden. Eneste forskjell fra i fjor til i år var at omtrent ikke hadde trent noe løping på forhånd i år. Jeg ville sjekke hvilke forbedringer året på NIH har gjort med kondisjonen min.

I og med at vi er i aktivitet omtrent hver dag på NIH, skulle en tro at det hadde litt å si på formen. Og det viste seg å stemme. Jeg kom i mål på 45,5 min og fikk en forbedring på ett minutt - ikke en voldsom stor differanse, men likevel forbedring - og det uten noe særlig spesifikk løpetrening. Så jeg er fornøyd jeg! I tillegg føltes løpet bedre i år enn i fjor. Jeg hadde hele veien litt mer å gå på. SCORE!

Ridderuka - Anniken bankes av russer...

Hvert år arrangeres Ridderrennet på Beitostølen. Dette er et skirenn for syns- og bevegelseshemmede eller personer med annet handikap. Det ble startet av Erling Stordalen i 1962 – og arrangertes i år for 50. gang. Feiringen av jubileet ble storartet, med nesten 500 deltakere fra 14 nasjoner!
 

Hvert år stiller førsteårsstudentene ved Idrettshøgskolen som ledsagere under hele Ridderuka, som består av renn ved siden av selve ridderrennet. Her står alt fra både skiskyting til alpint på programmet. Så uka har noe spennende å by på for alle som er glade i vinteraktiviteter.

Det at NIH stiller med ledsagere er til stor hjelp for arrangørene av Ridderuka. I tillegg er det utrolig lærerikt for studentene! Å skulle veilede en fremmed person som ikke ser eller som har en annen funksjonsnedsettelse gjennom flere konkurranser i en hel uke er ganske utfordrende, men samtidig veldig spennende.

Det at det er så mange forskjellige utøvere som er med på Ridderuka, gjør at det som ledsager er veldig spennende å møte og bli kjent med sin utøver og lære hvordan han/hun helst liker å bli ledsaget etc. 

Jeg fikk en utfordring når det gjaldt nettopp dette. Min utøver var russisk, hadde et navn som minnet om navnet på et russisk maskingevær, var sterkt svaksynt og kunne ekstremt lite engelsk. Jeg skjønte raskt at kommunikasjon kom til å bli et problem, spesielt siden synet hans var dårlig og at gestikulering dermed var utelukket. Jeg satte meg derfor ned og pugget russiske gloser til de tøt ut av ørene på meg. I tillegg brukte vi gjerne lyder for å kommunisere. ”PANG PANG SKI” betydde f.eks. skiskyting osv. Så ved hjelp av litt kreativitet klarte vi til en viss grad å kommunisere.

Den neste utfordringen ble selve skigåingen. Jeg fant fort ut at det ikke bare var det russiske navnet hans som minnet om et maskingevær, men også måten han gikk på ski!! Han staket seg bortover i ekstrem hastighet – med meg sprintende i diagonalgang på slep. Jeg hadde ikke sjans til å holde følge!!

Dag nr to i Ridderuka skulle han delta i det 30 km lange fjellrennet. Jeg hadde aldri gått så langt på ski før og var mildt sagt litt nervøs før start.

Startskuddet gikk og – 300 meter gikk det – så løp russeren fra meg. 300 meter!!!  Jeg hadde ikke sjans i havet til å følge ham!

Heldigvis hadde jeg alliert meg med en mann fra helsesportsenteret på Beitostølen, slik at han kunne ta over ledsagingen fra der jeg slapp. Dermed fikk jeg en fantastisk fjelltur på egenhånd i strålende vær.

Etter denne episoden fikk jeg en ny utøver å ledsage. Jeg følte rett og slett at det ikke var noen vits i at russeren skulle drasse rundt på meg. Jeg var jo bare en sinke for ham.

Min nye utøver var en blind kvinne fra Oslo. Hun var kjempehyggelig, og vi kom svært godt overens. I tillegg passet vi godt til hverandre i forhold til tempo. Dette reddet Ridderuka for både meg, henne og russeren. Og alt i alt ble det en utrolig fin uke!

Påskemorgen i fritt svev over jungelen i Swaziland!

Ja du leste riktig! Jeg er i Swaziland, nærmere bestemt i Hhohho-regionen...av alle steder i verden. I dag har familien min og jeg vært på en såkalt canopy-tur. Det er en vandring gjennom jungelen, der man er festet til en wire og slenger seg over dype kløfter og stup for å komme seg fram. Det var utrolig kult!!

Oppholdet i Afrika har vært veldig spennende! Vi har reist rundt og sett og gjort utrolig mye. Vi har bodd i små, runde leirehytter med strå på taket, kjørt offroad bortover savannene, blitt angrepet av Pumba, og nå har jeg også sett ville løver, krokodiller, leopard, neshorn, giraffer, elefanter, flodhester, mm ...stort sett alle dyrene fra Løvenes konge.

Det har vært en utrolig opplevelse å være her!

Jeg vet at studenter ved NIH har reist til Afrika som en del av studiene (les f.eks bloggen til Leon her: http://www.leongoesnative.blogspot.com/?m=1). Det høres veldig kult ut!

Jambo bwana!

Da er det påske og de gule kyllingene og eggene titter fram fra skap og kjellere igjen.

Jeg feirer påsken i Sør-Afrika dette året. Det føles temmelig eksotisk, må jeg si! Her er det nesten 30 grader og sommer og sol.

Jeg har sett en haug med spennende dyr, som blant annet antilope, sebra, elefant og struts. Mangler ennå løve og giraff i samlingen. Men satser på at det kommer i løpet av de neste dagene. Kanskje jeg til og med får sett påskegiraffen som hopper rundt her og legger egg?! Det hadde vært kult!

ønsker alle en veldig god påske og hilser masse fra AFRIKA!

World cup i kollen og skisprint på Bislet stadion

World cup i kollen! Folkefest! Verdensrekordforsøk! Og mye mer!

Denne helgen var det world cup i kollen for både kvinner og menn. Det hele var et storslagent arrangement!

Været hadde vært fint i flere uker og alt lå til rette for en PERFEKT hopphelg i kollen. Det så lovende ut. MEN. Som lyn fra klar himmel begynte det plutselig å snø masse akkurat denne helgen. Bakkemannskapet, som hadde ansvar for at bakken var bra preppet og fin å hoppe i,  fikk med ett en mye større jobb enn de hadde regnet med…

Men det stoppet ikke dem!

Her er bakkemannskapet på plass kl 03:00 lørdag morgen for å fjerne all nysnøen som hadde kommet over natten.

En stor takk til de tapre sjelene som sto på og jobbet fra gryyyytidlig morgen til sent på kveld hele helgen! De fikk gjort det umulige mulig og sørget for at kollen – tross lite samarbeidsvillige værguder – sto i perfekt stand da rennene skulle starte! For noen helter!

Og ikke bare ble hopprennene vellykket, det ble også satt verdensrekord i bakken denne søndagen. Fem gutter fra Kollenhopp satte utfor Holmenkollen rett etter hverandre! De kjørte så tett at alle fem var i tilløpet samtidig. Det så vanvittig kult ut!

På mandag var vi på Bislet stadion og så på 100m skisprint. Det var action!

Gratis inngang, masse mennesker og noen av de beste skiløperne fra hele verden! Det var et morsomt påfunn og veldig gøy å se. Og nok en gang ble jeg vitne til nye verdensrekorder som ble satt! Det var kult! Anbefales å ta turen dit til neste år for alle som er interesserte.

På skitur i blinde!

 I går fikk vi prøve hvordan det er å gå på ski uten å se noen verdens ting.

Førsteårsstudentene ved NIH er hvert år ledsagere ved det store ridderrennet som arrangeres på Beitostølen. Dette er et renn for syns- og bevegelseshemmede og arrangeres for 50. gang i år.

Som forberedelse til dette skulle vi øve oss i å være øynene til en skiløper som ikke ser. Vi jobbet sammen to og to, hvor en fikk bind for øynene, mens den andre skulle lede den blinde gjennom ulikt terreng.

Det var veldig interessant hvordan man ble nødt til å skjerpe seg og følge med på alt av lyder og ujevnheter i snøen for å klare å orientere seg og ikke minst holde seg på beina når man ikke så noen ting!

Alle avstander føltes veldig lange, alt som skjedde rundt deg tok plutselig veeeldig lang tid ....og nedoverbakker var ikke lenger bare bare.

Men jeg må si det føltes veldig betryggende å ha en ledsager med seg som passet på at alt gikk bra.

Dette var bare en smakebit. Det blir spennende å se hvordan det blir på Beitostølen, når vi virkelig skal få prøvd oss som veiledere. Det blir sikkert gøy!

Visste du at?

I går ble det målt temperaturer helt ned til -14,2°C her i Oslo. For akkurat et år siden målte samme værstasjon temperaturer på +16,8°C! Det gir 31° forskjell fra i fjor til i år - SYKT!

For nøyaktig et år siden dro Carlo og jeg ut til bygdøy og badet. Det var så fint og varmt at vi fikk skikkelig sommerstemning og hadde lyst til å bade. Vannet var selvfølgelig kaldt. Men det gikk likevel veldig greit, siden det var så varmt i luften.

Vi har badet et par ganger i år også...men i år gjorde vi det IKKE fordi det var spesielt varmt i luften...! Da vi badet på Snarøya i februar ble vi nødt til å skyve store isflak til siden for å komme oss uti vannet. Det var den første gangen jeg isbadet på ordentlig. Det føltes ganske ekstremt, men temmelig forfriskende! 

Her badet vi i februar. Det var litt (!) kaldt...

Nå i begynnelsen av mars badet vi igjen. Denne gangen var alt mye mer behagelig. Vi måtte ikke lenger kjempe oss gjennom isen for å få badet. Men både luften og vannet var - som tallene over viser - mye kaldere i år enn i fjor. 

Men som det vintermennesket jeg er, må jeg si at jeg liker temperaturene bedre i år enn i fjor. Vi har nok av varme måneder foran oss. Så da er det fint med litt kulde, slik at vi kan beholde snøen så lenge som mulig!

GiGass - oppskriften på å ha det gøy!

NiHs ekstremsportgruppe, GiGass, arrangerer en hel haug med forskjellige arrangementer for NiH-studenter. Her får man mulighet til å oppleve fantastiske eventyr, som surfetur til Bali, pudderparadis i Alpene, den beryktede utfordringen 69° bratt, lavoturer i Nordmarka og mye mye mer!

Deltagerne er klare for Winter Olympics 2013!

Torsdag 21.2 var det årets ”Winter Olympics” som sto for tur.  Et storslagent arrangement, der det ble konkurrert i grenene:
- nedoverbakkerulling i løssnø
- utforkjøring i skog
- skiskyting
- skihopp!
Kostymer og kreativitet ga selvfølgelig ekstra creds.

Jeg tok med meg hoppski + OneFoot stumpeski og stilte til start iført supermannkostyme –  med konkurranseinstinktet i modus ”PÅ”.  Det hele ble veldig vellykket og jeg stakk av med seieren! Wohooo!!! Premien var et fantastisk gavekort til Oslo sportslager – tusen takk, GiGass!

I går var GiGass i gang igjen og arrangerte kunstløpsmesterskap på NIHs isbane. Det ble et fantastisk show med kostymer, (delvis klønete) dans på isen, musikk, boller og deilig kakao. Premier til alle deltakere! Eline fra klassen min og jeg meldte oss på i siste liten og tok det hele litt på sparket. Men det gikk fint, og vi fikk hver vår t-skjorte som takk for innsatsen.

Superhelg i Hurdal!

For andre gang i mitt liv vant jeg en helgetur til et lite sted her i landet, med skikjøring og fullpensjon på hotell inkludert! Kan virkelig ikke klage!

For et par år siden var det en såkalt ”Draumehelg i Volda” jeg vant – den helga var fantastisk! Jeg fikk gjort utrolig mye morsomt. Så det var virkelig en draumehelg!

Denne gangen vant jeg en helg for to i Hurdal med helgepass i Hurdal skisenter og overnatting på Haraldvangen hotell.

På SkiExpo i Lillestøm rett før jul hadde Hurdal skisenter en stand der man kunne konkurrere om å få bestetiden i et slalomspill til Nintendo Wii. Jeg måtte bare prøve – og det gikk, som dere sikkert skjønner, veldig bra! Derfor ble det hurdalshelg på Carlo og meg forrige helg.

Hadde det strålende! Var utrolig deilig med hotellhelg og gratis skikjøring. Selv om senteret var blant de mindre, hadde de det man trenger for å ha det moro på ski. Spesielt gøy ble det fordi vi hadde med oss OneFoot miniski. Eneste minus med det var at heisvaktene var litt gretne og nektet oss å kjøre heis med bare én ski… Derfor måtte vi kjøre heis med to miniski, mens vi kjørte ned med én (og med den andre i hånda). Litt tungvint, men men. Det var uansett veldig veldig gøy!

De ansatte på Haraldvangen hotell var forresten utrolig hyggelige! Det gjorde oppholdet der svært trivelig!

Her er en video av litt OneFoot-action som Carlo har mekket sammen:

Anniken må stå på egne bein

Jeg har nå offisielt flyttet hjemmefra. For tre uker siden flyttet Carlo og jeg inn i vår lille, koselige studentleilighet på kringsjå. Beliggenheten er perfekt! Jeg bor bokstavelig talt kun et steinkast unna skolen, har buss, t-bane og butikk i umiddelbar nærhet, og Nordmarka - med sine uendelige turmuligheter - starter rett utenfor vinduet vårt.

Før jeg flyttet var jeg veldig spent på hva som kom til å bli det aller kjedeligste å måtte kjøpe selv, for egne penger. Noen sier dopapir. Andre mener vaskepulver, tannbørste eller oppvaskkost. Men alt dette gikk egentlig veldig greit å kjøpe.

Det som slo meg som det aller aller kjedeligste (det kom nesten som et sjokk på meg da jeg sto i butikken og innså at jeg var nødt til å kjøpe det) var … DOMESTOS! – til å vaske doen med! Heldigvis kjøper man ikke det så veldig ofte, men likevel!

Et par utfordringer har man jo når man flytter for seg selv og trenger ALT av møbler. Etter fire IKEAbesøk, hvorav ett besto av 6,5 timers ørkesløs vandring gjennom samtlige avdelinger, har vi da klart å skaffe oss et koselig hjem. Sofa mangler vi fremdeles, men våre to ”poäng” barnestoler gjør nytten foreløpig. De er forresten helt supre for personer av liten til medium størrelse som ønsker å utnytte plassen i rommet bedre. De har særdeles god sittekomfort, i tillegg til at de tar mye mindre plass enn en voksenstol. Så løp og kjøp!

Poäng barnestol - den perfekte stolen for deg som vil spare plass!

Et annet tiltak vi gjorde for å spare plass var vårt innkjøp av loftseng. Det eneste vi ikke tenkte på da var takhøyden i rommet… Da vi kom tilbake fra IKEA innså vi fort at sengen var akkurat litt for høy… Etter litt om og men endte vi opp med å sage 15 cm av hvert sengebein, og vips – så hadde vi en seng som passet perfekt i rommet, fremdeles med ståhøyde under (i hvert fall for meg).

Alt i alt er det en spennende overgang å nå måtte stå på egne bein og ”Tenke sjæl”. Føles litt uvant i begynnelsen, men det er deilig å være uavhengig, bo så nærme skolen, så nærme t-banen og ikke minst så nærme naturen og skiløypene.

NIH - Lets GO!!

Lurer du på hvordan det er å være student ved Norges idrettshøgskole? Om det virkelig er så moro som folk skal ha det til? Og hva slags mennesker finnes egentlig på en slik skole? Er det kun the next Marit Bjørgen, Petter Northug eller Thor Hushovd man finner der? Eller er det også en skole for oss vanlige dødelige?

På idrettshøgskolen finner du alle typer.

Jeg har fått i oppdrag å skrive blogg om livet rundt studiene ved NIH. Dette blir en morsom og spennende utfordring. 

For hva er vel enklere enn å skrive om en hverdag som er fylt med lek og moro fra morgen til kveld - og dette SAMTIDIG som det kalles læring!!

Jeg går førsteåret på idrettshøgskolen og trives til tusen!! 

Ved siden av studiene hopper jeg aktivt på ski og er med andre ord en av de (altfor) få jentene her i landet som driver med skihopping. 

Men hvordan havnet jeg egentlig her? Hva var det som fikk meg til å starte med dette? For bare to år siden så livet mitt totalt annerledes ut. Da sto musikken i sentrum, og idrett var et fremmedord som måtte slås opp i ordbok for å gi mening… Nå har jeg idretten rundt meg på alle kanter - og jeg trener skihopp med internasjonale konkurranser som mål. Hvordan skjedde dette?!  -  Følg med!